-
拼搏
虽无法触及这短暂的热情
但已经唤醒那持久的希望
我知道这是什么
隐藏着对爱的追求
忘却吧
忘却过去一切的批评
在充满往昔的脸上
我看到你的两个字拼搏
-
Sognariket Sine KrigararHer inne mødlo Fimraite å aorøya e framtii sine krigara, uredde å stålte e rai klar ti å drepa, fø gudadn dai alt vi gjera. Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua, laia ao han so ska herska, han so ha våre i aitt me mørke. Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta, ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi. Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera, svikaradn so spåtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur. Fø krigaradn vi alder gløyma da dai kristne ha prøft å gjåyma, da mektigaste rike nåkensinne, so no ska råysast me ra sterkaste hate i gudadn sitt minne. Dai neste tusen aori e vaor, fø svikaradn ska rai vera følde me krig, hat å taore. Krig... Hat... Taore... Arntor, ein windirDa va i Kaupanger syslemennedn hildt ti, han Ivar Dape å ain svikar ti. Han Sverre Sigurdssån dai sverga ti, henta inn skatte, aojifte å maira ti. Støao ti Saongdøledn va'kkje hjao svikaren Kong Sverre, men han Magnus Erlingssån berre. Han Kong Sverre va redde fø å møssa Sågn, ti Magnus dan ekta kongssån. Like før Jol i edlevaaottitri, kravde syslepakke ekstra yting, ti jolavaisla fø seg sjøl å nåken i. Blobade skolde trast skji. Arntor frao Kvaole i spissen, me Isak Torjilssån, sønedn has Arnjeir prest, Gaute å Karlsshåve. Dissa staute karadn, Saogndøle, Aisbyggje å Kaupaongsmenn, gjikk mot syslepakke kvitmessedag. Arge å fodle ao hat. Eplekjekke Ivar Dape ba om grid, Arntor å karadn lyste ut krig. Itte at øks om håve has svinga, va'kkje da mykje grid atte i bringao. Aover midnatt va mannadrape, pao tjuvpakk å kjeltringa, svaiti å han Ivar Dape aover. Å Jol da vart i Saogndal Svartesmeden Og LundamyrstrolletSvartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal. Da va dai daga dao ra draiv trådl i adle grende, or haug å hamra, adle staa i frao, å gjore jabnast ubya. Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga; da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao Londamyri midt i tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd, Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer. Han stelde seg, stakk Flusi i slirao, tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framføre seg. Ho skjain å blainkte i maonaskjine. Å no saog han Londamyrstrådle so laog å sov, styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri. Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt å sverd, so fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite. Darme raiv han Flusi å rik staole rett i bringao pao ra. Dao vakna fodla trådle å skvatt opp, da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet. "Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte. "Lat staonda so staind ti maondags" sa smien, å darme drog han vegen sin viare ti sjøs. No laut trådle ti. Dao Svartesmien for haimatte, va ra daudt, å so stakk han Flusi i slirao. Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle, å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store. "No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai. So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra me aover fjorn å inn igjøno ran støste portn. Dar kvark trådlatye. Siao lit portadn seg atte, å fjedle gjåymde ra skremlige følgje i faonge sitt. I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om kveldadn. Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine. Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik gjøno daln. Kan henda trådli va attekåmne. SaknetMørke spaigla mine kjainsle, men da e ait hål i spaiggedl. Ait hål so ikkje enda, akkorat so sakne i sjeli mi. Håle e so sakne i sjeli mi. Sakne e so håle, endelaust... Sakne itte nåke inårmt so eg hadde, da eg hadde va lika stort so sakne, inårmt... Eg lika smerte, men eg lika ra igentle ikkje... Eg skrike, men eg skrike igentle ikkje... Eg dåyr, men eg dåyr igentle ikkje... Eg sakna... Fø meg e mørke so dagen fø deg å ri andre. Fø meg e dagen so mørke fø deg å ri andre. Fø meg e skrike so lattern fø deg å ri andre. Fø meg e dauen so live fø deg å ri andre. Dystert da e, å tainkja slik, dystert da e, å vera slik, dystert da e, å liva slik, dystert da e, eg lika ra slik... Dystert e ra å dystert ska ra vera. Mørt e ra å mørt ska ra vera. Ont e ra å ont ska ra vera. Sakne e rar, men da ska rar ikkje vera... Da ain ikkje bør gjera e da eg sakna meste, da ain ikkje bør saia e da eg sakna meste, du skjønna kå eg maina, da e deg eg sakna adle meste... Da eg ha møst ha saora, da vi'kkje bedra seg me aori. Da ha berra våre ont, å sakna ha våre tongt. Smerte, no lika e'ra... Skrik, no skrike eg... Dau, no dåyr eg... Sakn, eg sakna reg... Eg dåyr fø'ra eg sakna... Å eg sakna itte dauen..
-
我们已经沉沦太久,以为我们自己的生活是我们的全部
我们无法拾起的
表面的快乐
深入人心
这一切意犹未尽
太阳在下坠但是
你看
太阳还是每天升起,每天落下
月亮
却并不是每天都能看得见天空的小鸟呢喃着
这是最后一点生活的叫嚣这一切的一切
悲壮地可以让一万个男人哭出来
但却没能使哪怕一个青年站出来
但却没能使哪怕一个青年站出来 -
2008-05-15
除了衰老以外,谁都不知道谁的遭遇 - [末爱集]
我时常站在河边
看着往前流过的滚滚黑流
而在往昔的日子里
它们是那样的清澈
曾经的或许是美好的人与事
也已经在那不可触摸的远方
尽管远方是美丽的期待
抛弃与被抛弃
无尽的漩涡中
我在慢慢衰老
你们也在
